tirsdag 3. juni 2008
mandag 2. juni 2008
IKT som et suplement i opplæringen
”Den lærer som kan byttes ut med en datamaskin, bør byttes ut med en datamaskin.
Bildene er lånt fra slideshare serien til Sigmund Brenna, HiØ, Remmen
I gårsdagens skole fikk elevene svar på spørsmål de aldri hadde stilt.
I dagens skole får elevene selv finne svarene på spørsmål de aldri har stilt.
I fremtidens skole bør elevene selv få finne svar på spørsmål de selv har stilt.
Nysgjerrigpermetoden.no
Seminar ROM
Bildene er lånt fra slideshare serien til Sigmund Brenna, HiØ, Remmen
Jeg og Anne Mette har fått en "bestilling" på administrativ og pedagogisk bruk av digitale verktøy i forbindelse med seminar ROMBruk av digitale verktøy skal i følge læreplanene være en basisferdighet (på lik linje med regne, skrive og lese), bruk av digitale verktøy skal være en gjenganger i elevenes skolehverdag i alle fag. Dette er en blogg som ble opprettet i forbindelse med åpen dag på Sørumsand videregående skole.
Tenker at vi kjapt skal se på noen verktøy som kan være bruken av googleDocs, igoogle, mindomo, Aperitif, gyldendal, fagbokforlaget, picasaWeb, gratis programvare, Jing, digitale pedagoger, hjemmeside, en måte å lage oppgaver på med tale/tekst, et læringsobjekt med digitale verktøy, hot potatoes ellers kan dette være en side som er verdt å titte litt på nettbasert læring/praksisfelleskap, mapper som pedagogisk redskap, Ikt i dokumentasjon og vurdering, Knut Steinar Engelsen - om mapper og ikt
Oppgave 1: Opprett en blogg.
Oppgave 2: Opprett en Google acount
Oppgave 3: Lag og presenter en oppgave i bloggen, som du kan bruke opp mot elevene til høsten.
Alle som ønsker det kan lese og benytte seg av våre innlegg og pedagogiske linker helt fritt, selvfølgelig følger det noen forpliktelser med, som for eksempel opphavsrett, etikk, nettvett og kildekritikk.
fredag 21. mars 2008
10 TIPS MOT FUSK
1. Elevene må lære hva som er lov og ikke lov.
2. Elevene må lære hvordan man lager kildehenvisninger.
3. Lærerne må lage oppgaver som krever at elevene jobber selvstendig. Dess mer generelle temaer og problemstillinger, dess lettere er det å finne tekster som kan plagieres.
4. Elevene må få innflytelse på emnevalget. Dersom man får skrive om emner som engasjerer, kan motivasjonen overskygge lysten til å kopiere
5. Faglærere bør samarbeide med norsklæreren. Erfaringen viser at det er vanskeligere å lure språklæreren, som kjenner elevens språk ned til minste komma.
6. Lærerne må følge prosessen, ikke bare gi en oppgave og vente til den blir levert.
7. Lærerne kan snakke med elevene etter arbeidet er gjort.
8. Skolen og elevene kan legge et utvalg av oppgavene på skolens hjemmeside. Søkemotorer og andre vil da oppdage at den samme teksten finnes flere steder.
9. Dataprogrammer som skanner oppgavene kan virke preventivt. Samtidig kan dette få lærerne til å glemme sitt ansvar.
10. Elevene må få mulighet til å overgå seg selv. En vanligvis svak elev som har jobbet hardt og godt med et tema som interesserer, må roses - ikke mistenkeliggjøres.
mandag 11. februar 2008
Norsk stil
mandag 21. januar 2008
IT-strategi på asiatiske universiteter
Managing Information Strategies (MIS) Asia har intervjuer og en oversikt over IT-strategiene og -utviklingsprosjekter ved de største universitetene i regionen: Out of the ivory tower - and into the virtual space.
Jeg merker meg at National University of Singapore tilbyr hver ansatt 10GB lagringsplass for epost. Mangfoldige ganger så mye som jeg har.
Bangkok University har visst åpent innhold (og sentral sensur):
We believe learning and research need to be totally open. We want to create an environment that encourages information flow and collaboration. We have a totally open environment, gaining access is relatively simple, and we don’t have any website restrictions, besides what the MDA [Media Development Authority in Singapore] blocks.
Mens Singapore’s Nanyang Technological University (NTU), har lagt ressursene bak VPN. Fem andre universiteter omtales også.
Ellers nevner MIS at Gartner anslår det globale markedet for IT i utdanning til rundt 50 milliarder kroner i år, med en årlig vekstrate på 5,5 prosent til 2010. Det virker veldig lite: Global Industry Analysts anslo nylig at markedet når 290 milliarder kroner i 2010. I dot-com perioden (2002) spådde IBM at e-læringsmarkedet skulle være på 350 milliarder kroner i 2004.

